Utbrenthet og depresjon
Grunnene til dette er komplekse, men inkluderer press fra eiere,sjefer, og press fra oss selv å yte mest mulig i klinikksituasjonen. Mange veterinærer er i tillegg perfeksjonister og føler nok ofte på skuffelse når man ikke kan gjøre en fullstendig jobb grunnet økonomiske bekymringer eller uvillige eiere. Det er mye ansvar, og ofte veldig hektiske dager hvor telefonen ringer hull i hodet på oss.
Jeg ser for meg en fremtid hvor vi veterinærer kan hjelpe og støtte hverandre der hvor det trengs. Jeg ser for meg at kortidsvikariat kan bli aktuelt ikke bare i forhold til sykdom og barsel, men et verktøy som kan være med å gi pauser og avveksling til veterinærer i faste stillinger.
Altså hvor en veterinær som ønsker ta en måned fri og komme tilbake frisk og opplagt med ny energi kan gjøre det uten å føle dårlig samvittighet for klinikken eller kollegaene. Det kan være en måned for å være mer med familien, fullføre et etterlengtet oppussingsprosjekt, eller rett og slett bare for å ligge på en strand i Thailand.
Kostnadene med en veterinær som går ut i sykemelding grunnet utbrenthet er store, både på det personlige plan, for klinkkene, og selvsagt for samfunnet vårt.
Det kan også være et verktøy for klinikkeiere som ser at det er uforholdsmessig mye trafikk og press på veterinærene. Å ha færre veterinærer som gjør mer arbeid er ikke kostnadseffektivt fordi det vil føre til dårligere arbeid, lavere kvalitet og mindre arbeidskapasitet etterhvert som veterinærene blir utmattet. I en slik situasjon hvor man gjerne har en klinikk med 2 veterinærer, men ser et behov for å utvide til 3 så kan det være greit å teste det ut med en vikar veterinær. Hvis man da etter noen måneder med 3 veterinærer ser at det absolutt er et behov så går det an å utlyse etter en permanent veterinær-